HAR DU MISTET DIN IDENTITET

HAR DU MISTET DIN IDENTITET

Det er så deilig å ha en identitet man kan være stolt av. Mange bruker livet frem til trettiårene på å finne seg selv og bygge identitet. Men noen av oss er så uheldige å miste den igjen. Dette kan være forårsaket av kjipe hendelser som sykdom, arbeidsledighet, tap av kjærlighet eller nære relasjoner. Og i en sånn situasjon er det fort gjort å føle at du du har blitt en dårligere versjon av deg selv. Slike forandringer er det vanskelig å akseptere. Men finnes det noe alternativ? Skal vi kjempe imot og gå opp nye stier, selv med alderen som hindring? Hva med å finne spenning i det å bli et nytt menneske hvert tjuende år?

Selv har jeg kavet rundt i ti år etter å ha mistet min identitet som en sporty, tøff forsvarsjente som reiste verden rundt for å holde tekniske kurs for gutta boys. Jeg var stolt og fornøyd over det jeg fikk til. 

Så ble jeg bortskjemt og byttet jobb fordi jeg var lei av å være «Hu derre kursdama». I ettertid har jeg skjønt at kursdama var en viktig del av min identitet. Den gang var jeg engasjert, entusiastisk og motivert, og jeg fikk brukt mine kreative sider. Dumme valg er imidlertid ikke alltid så lett å reversere. I min nåværende jobb er det ikke mye rom for min kreativitet og underholdningstrang, og jeg må nøye meg med å prøve å få frem latter hos kollegaene mine, spesielt i de seriøse møtene våre.  

Å miste min identitet som kursdame var ille, men det verste identitetstapet er at alderen angriper meg med vondter både her og der, og nå er jeg verken sprek eller tøff lengre. Og hvem er jeg da?

Jeg velger å kjempe og lete etter min nye identitet. Jeg prøver å forstå hvem jeg var i barndommen og hva jeg har mistet underveis. I letingens desperasjon blir jeg i tillegg alternativ og oppsøker en healer, og dette gir meg en slags «åpenbaring». 

Jeg ligger på en frekvensmatte med øynene lukket, og healeren gjør noen bevegelser med hendene som flytter og påvirker energien min. Jeg blir iskald, og sender kulde ut i hele rommet. Healeren sier at han aldri har opplevde så mye kulde fra et menneske. Akkurat da føler jeg meg som selveste Djevelen. På vei hjem skjer det, tårer spretter ut av ansiktet mitt og jeg roper til meg selv: «Jeg skal bli en historieforteller». 

Hvordan kan en som er så glad i penger som meg, bli en historieforteller på heltid?  Kanskje bloggen og skuespillerkursene jeg tar er små skritt på veien? Jeg innser at jeg neppe klarer å tjene inn de hundretusen kronene jeg har brukt på skuespillerkurs og tiden jeg har lagt ned. Og da kan tvilen komme snikende. «Herregud, tror du virkelig at du kan bli en skuespiller i en alder av 40 år. Det toget har gått for lengst!». 

Tvilen gnager når jeg tenker på all tid og penger jeg bruker på «tull og tøys», tid jeg burde bruke med familien. Da er det god trøst at familien min neppe har lyst og anledning til å være sammen med meg, for de har som regel andre planer.

Å skape identitet gjennom nye interesser krever tålmodighet. Det tar tid å åpne en østers. Da første skuespillerkurs var ferdig vurderte jeg å slutte. Jeg følte det var barnslig og at jeg sløste bort dyrebar tid. Men etter en tid kjenner jeg at kurset gir meg energi og glede over å møte dagen, og jeg får mange fine menneskemøter. Min storhetstid vil komme når jeg blir pensjonist, tenker jeg, for da kan jeg være skuespiller på heltid. Jeg blir neppe et stort navn i Hollywood, men jeg kan likevel kjenne på gleden av å leve litt som en skuespillerinne. Av og til blir jeg flau av min nye identitet, men oftest er jeg stolt. Å få være med som parterapeut i NRK serien «Parterapi» med Kevin Vågenes var stort. Samtidig skjønner jeg at jeg har glamorisert drømmen, for det er ikke bare fryd og gammen å være skuespiller. Slik sett bidrar det også til at jeg setter mer pris på min vanlige jobb og muligheten for å ta meg en kaffekopp akkurat når det passer meg. Jeg elsker variasjon i hverdagen og det får jeg med skuespill. Og om jeg ikke har blitt så rik på penger, så har det gitt mye livsglede. 

Det er aldri for sent, lykke til på ferden

Forbredelser til “Parterapi”
Under inspilling
Ferdig med”Parterapi”

Setter pris på om du subscriber til min Youtube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UC5rrq8jAkkQeGnnQdJXoP4w

Og instagramkonto: #alvor eller og #helseprogram2019

Legg gjerne igjen din mail adresse øverst i høyre hjørne, så får du beskjed om eventuelle nyheter, webinar eller produktinformasjon

VALGEST KVAL – PSYKOLOG ELLER PILLE

Føler du deg slapp, sliten og energiløs? Prøver kroppen din å fortelle deg noe ved å gi deg utslett eller smerter i ledd og muskler? Det kan være inflammasjon i kroppen. Disse betennelsene sier muligens at du bør ta noen grep for å bedre helsen og unngå livsstilssykdommer. Om du er en av de heldige som spretter opp om morgenen, glad som en sol og med en fungerende kropp, da kan det likevel være lurt å tenke forebyggende.

Hva kan legen gjøre for deg? I 2014 sliter jeg med de fleste symptomene beskrevet over.  Legen min sier «Nå har vi tatt alle tester og det er ikke noe galt med deg, men du er antageligvis depressiv og burde ta lykkepille». Jeg svarer: «Jeg tror ikke jeg er depressiv, jeg er nok bare lei meg fordi jeg er tungpustet, slapp, sliten og har null energi til å gjennomføre dagen». «Nei, du er nok depressiv, Grethe. Du kan få informasjon om lykkepillen, men vær så snill ikke å tro på de negative bivirkningene du leser på nett». «Kan jeg få timer hos psykolog istedenfor?», spør jeg. «Nei, det er du for frisk til» sier den unge vakre legen som nettopp har begynt på sitt voksne liv. Jeg går ut av møtet og føler meg enda mer sliten og lei meg enn da jeg gikk inn til timen. Men jeg nekter å ta lykkepiller fordi jeg er redd for bivirkningene.

«Du må gå til psykolog», sier min venninne, «Du har for mye regler i livet ditt og dårlig samvittighet for alt mulig, og dette forhindrer deg i å nyte og leve i nuet». Men jeg tenker: «Hvorfor det? Jeg er psykisk sterk, jeg har kontroll på livet mitt, jeg er smart nok til å ta gode valg for meg selv. Hvis jeg skal leve livet uten regler og samvittighet, så havner jeg i hvert fall i grøfta som utslitt, depressiv og venneløs».

Men hun har kanskje rett i at jeg burde gå til psykolog. Det kan hende tankekjøret sliter meg ut mer enn jeg forstår. Men da jeg ble fortalt at en god psykolog koster 1700 kroner for 70 minutter, ble avgjørelsen tatt. Det blir for dyrt og tidkrevende for meg. Jeg er rett og slett for gjerrig.

Ser du en løve eller en kattepus når du ser deg i speilet? Jeg var på et foredrag hvor de viste et bilde av en liten katt som ser seg i speilet og ser en stor og sterk løve. Jeg begynte å gråte. Beklager at det høres ut som om jeg gråter i hvert eneste blogginnlegg, men dette bildet traff meg rett i sjelen. For jeg ser ikke løven lenger, jeg har mistet den. Før var jeg en løve som så en løve, nå er jeg en katt som ser en mus. Jeg lengter etter den psykisk og fysisk styrken og selvsikkerheten jeg en gang hadde. Det er vanskelig å akseptere at jeg eldes så fort, spesielt når mannen min gjør det så sakte. Det kan bli ubalanse i forholdet. HJELP! JEG VIL FINNE IGJEN LØVEN I MEG SELV.

Omega 3 hjelper mot depressivitet og energiløshet!
HURRA, dette er en enkel og billig løsning for meg. Jeg føler ofte det kan være stressende å møte venner i fritiden, da det oppleves som enda en oppgave jeg må gjennomføre. Når de skriver «Jeg gleder meg til å møtes» i meldinger, så klarer jeg ikke å skrive det samme tilbake. Selv om jeg digger vedkommende og det vi skal gjøre sammen. Men energien strekker ikke til. Jeg har et sterkt ønske om å beholde vennene i livet mitt og vil gjøre mitt ytterste for å vedlikeholde det vi har sammen.

Det er lys i tunnelen. Etter ti ukers inntak av Balanseoljen kjenner jeg at energien øker. Jeg opplever mer og mer glede og entusiasme over samvær med venner. Og når jeg våkner om morgenen før klokka ringer og tenker at dette føles ikke så verst, dette skal jeg klare. Det kjennes også ut som om hukommelsen har fått et løft.

Det er mange veier til mål, folkens, og som min venn sa: Ingenting skal være uprøvd.

 

Jeg har fått så tro, håp og kjærlighet for Balanseoljen at jeg nå selger den. Så er du interessert i å høre mer, legg igjen din e-post adresse øverst til høyre på siden.

Er du ekstra interessert meld deg inn i Facebook gruppen: https://www.facebook.com/groups/helse.tarm.hud/

Jeg anbefaler deg også å følge Instagramkonto #Helseprogram2019

Setter pris på om du subscriber til min Youtube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UC5rrq8jAkkQeGnnQdJXoP4w

Inspirasjonskilde:
Et blad som selges i matvarebutikker nå

Kropp uten betennelse

IKKE VÆRE SÅ NEGATIV DA

Har du hørt at tankene dine lager mønstre og baner i hjernen din? Når du tenker ofte på de samme tingene så vil tankebanene bli dypere og dypere, og prege personligheten din mer og mer. Dette er tipp topp hvis banene er skapt av positive tanker. Banene blir da motorveier av positivitet og du blir en glad og lykkelig person. Men hva hvis du har tenkt mange negative tanker over tid?

Det har jeg! På en familietur i fjellet en herlig solskinnsdag sier mannen min plutselig «I boken Lykkeformelen,  står det at du lager varige motorveier i hjernen når du er negativ. Den boken burde du lese». Jeg blir sint, så sint at jeg går fra min mann, mine små barn og svigerfamilien ned til hytta. Setter meg ved hytteveggen legger bladet HENNE foran meg, men furter så mye at jeg ikke klarer å lese. Jeg gråter en skvett og synes veeeeldig synd på meg selv.  «JEG VIL IKKE HA VEDVARENDE NEGATIVE MOTORVEIER I HJERNEN MIN». Med en så sterk reaksjon, så er det ingen tvil om at mannen min traff en nerve.

Å være med svigerfamilen SMART på hytta, gjør meg litt negativ. Her starter dagen med Radio Quiz til frokost, Aftenposten og VGs Quiz til lunsj og så avsluttes dagen med Trivial Pursuit. Hele dagen går jeg og føler meg dum som ikke husker hva Henrik Ibsen skrev, hva Norges lengst fjord heter eller hvem som vant VM i fotball i 1982. Kan vi ikke heller spille Fantasy og mime og le litt, det er jeg veldig god på. I alle fall hvis jeg ikke er på lag med mannen min.

I denne småbarnsperioden følte jeg meg innesperret og kvalt av dårlig samvittighet for alt og alle. Jeg hadde gått fra å være et fritt menneske som kunne gjøre hva jeg ville, når jeg ville, til noe jeg følte var et fengsel, et slaveri. Derfor var jeg, som antydet ovenfor, generelt sur i denne perioden. Så sterk var følelsen at jeg laget en sang til mannen min som het «I am a bird in a cage», og denne sang jeg på alle bilturene til hytta på fjellet.

Jeg syntes også det var en god ide å være sur på mannen min over en lengere periode for å oppdra han og «make a statement» liksom. Men så sier mannen min «Hvis du alltid skal være langsur, så vet jeg ikke om jeg orker å være i dette forholdet lenger». Oy, oy, oy dette er en kraftig beskjed å få og jeg tror han mener det. Jeg vil ikke miste drømmemannen min, tiltak må til. Jeg vet at det ikke går an å lure hjernen til å tro at den er fornøyd hvis den ikke er det. Tankene må være sanne for deg. Jeg fant noen teknikker for å snu mønsteret og kanskje kan de være til nytte for deg også.

  • Jeg unngår å buse ut med min umiddelbare frustrasjon og misnøye.
  • Jeg prøver å snu fokus fra de tingene jeg ikke liker at han gjør til det han faktisk gjør som jeg liker og kanskje til og med synes er fantastiske. Så veier jeg det negative mot det positive, da går det som oftest i pluss i hans favør.
  • Jeg legger en kraftanstrengelse i å vurdere om min manns løsning kan være vel så god som min, selv om det ikke føles slik akkurat nå
  • Jeg prøver å innse at det som er viktig for meg ikke nødvendigvis er viktig for mannen min. Og hvem er jeg til å si at mine ting er viktigst og best.
  • Hvis alt dette ikke fungerer, så drar jeg langfingeren sakte over neseryggen (gjerne bak min manns rygg), går meg en lang tur og ringer til mamma og lufter ut all frustrasjon.
  • Så kommer det viktigste og vanskeligste som er å gi mitt første lille smil til mannen min, selv om det ikke føles helt riktig der og da.

Med flere års trening så går dette riktig så fint. Nå husker jeg nesten ikke hvordan det er å være sur og sint lenger (ikke helt sant dette da, følelsene kommer titt og ofte i jobbsituasjon). Det er viktig å være bevisst på at det er energikrevende å være misfornøyd.

På det forrige skuespillerkurset fikk jeg beskjed om å finne frem sinnet mitt igjen ved å slå på en boksesekk i 15 minutter hver dag. Stakkars mannen min, hvordan vil fremtiden bli med en skuespiller i hus. Det er mange drama queens i denne bransjen.

Setter pris på om du subscriber til min Youtube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UC5rrq8jAkkQeGnnQdJXoP4w

Inspirasjonskilde:
Lykkeformelen av Stefan Klein

TAKLER DU HVERDAGEN

Hvordan går det med deg etter ferien? Takler du første uken med glans? Min kollega bruker ordet innsatt istedenfor ansatt, da han mener at jobben er et moderne fengsel. Og det er jo mange av oss som er lenket til en stol foran en PC i seks til åtte timer hver dag, eller er i møter hvor vi sitter på en stol og ser på en felles storskjerm.

Det starter alltid på samme måte hvert år. Jeg er godt utvilt etter fire uker ferie, men natt til første arbeidsdag så sover jeg nesten ingenting. Selv om jeg har lagt meg kl. 23.00 hver dag i ferien. Det er hjernen! Den begynner å forberede seg til det som skal komme. Enda jeg vet at den første uken kommer til å være rolig og at jeg kan øke arbeidsmengden gradvis. Likevel får jeg ikke sove pga. tankekjør. Gruer jeg meg? Og hva er det eventuelt å grue seg til? Hvis du vet at du kommer til å møte mye mas og styr så er det noe å grue seg til. Men for min del så har jeg full kontroll og flere uker å løse oppgavene mine på. Blir jeg megasliten så har vi et hvilerom på jobben, men det er som regel opptatt fra kl. 09:00 om morningen. Men jeg har utsikt fra kontorpulten til hvilerommet, slik at jeg kan klare å kapre det i en krisesituasjon.

Min skuespillerlærerinne spurte meg «Hva er din drøm her i livet». Jeg sa «å bli en skuespiller». «Nei, det er det ikke» sa hun «det sitter ikke dypt nok i kroppen din, det må være noe annet. Lukk øynene dine, snurr deg rundt og fortell meg hva du ser». Jeg lukker øynene og trenger ikke snurre rundt, for jeg ser noe med en gang. Det føles dumt. «Jeg ser havet, jeg ser solen». Hva slags tulledrøm er det tenker jeg. Hun sier «Det sitter i kroppen din, det er din drøm. Det er ikke rart at du vil ut i naturen å føle gleden og friheten den gir. Alle mennesker trenger det, det er et av basisbehovene våre».

Tårene begynner å trille. De triller også når jeg skriver dette innlegget, fordi det er så viktig for meg. Hver dag sitter jeg åtte timer på en stol, når basisbehovet til et menneske er å være ute i naturen. Jeg er ikke et typisk naturmenneske, jeg er ingen jeger, jeg liker bare å få luft, luft til å leve, luft til å puste. Jeg kan selvfølgelig gjøre dette etter jeg har jobbet, handlet, laget middag og tatt en halvtime på øyet. Men da er det ikke så mye sol, varme og energi igjen til føle glede over turen. Turen blir en plikt for å bevare helsen og det er tungt å motivere seg til den.

Hvordan kan jeg få disse basisbehovene dekket i dagens samfunn?

  • La min mann betale gildet slik at jeg kan være hjemmeværende.
    Jeg er redd for å falle av den økonomisk karusellen, tenk om min mann velger å forlate meg for ei ung vakker kvinne (han er tross alt mye sprekere og vakrere enn meg).
  • Starte egen bedrift slik at jeg kan styre min egen arbeidstid
    Krever ikke det enda mer tid foran PC og hva kan jeg bidra med som samfunnet ønsker å kjøpe blir da spørsmålet.
  • Ta en spasertur i lunsjen på jobb
    Her ligger min redning.
    Det er faktisk denne lufteturen jeg klamrer meg til uansett vær. Jeg prøver i tillegg å komme ut en tur etter jobb, og i videoen nedenfor ser du hvordan denne prosessen er.

Jeg har en drøm om et samfunn hvor vi slipper å sitte på en stol fra vi er 6 til 67 år.
Jeg har en drøm om å at vi kan bruke vår energi til bevegelse midt på dagen i moder natur, hvis vi ønsker det.
Jeg har en drøm om at både A og B mennesker skal kunne fungere i dagens samfunn.
Jeg har en drøm om at vi kan styre tiden og energien vår mye mer enn vi gjør i dag.

HALLELUJAH, GOD SAVE THE WORLD.

Jeg tror samfunnet sakte men sikkert blir drept av stolen og skjermen (eller miljøgifter).

Det rare er at jeg på tross av alt dette merker i slutten av ferien at jeg gleder meg til å komme i gang. Jeg har en drivkraft og en lyst til å utrette noe. Ikke vet jeg hva det er, men jeg vet at det ikke er å sitte på stol og se på skjerm.

Vi mennesker har en drivkraft til å benytte vår kompetanse, kunne gjøre en forskjell, gjøre det vi er god på og bidra til felleskapet. Jeg tror vi ville gjort det bedre hvis vi kunne styre hverdagen mer selv. Jeg tror ikke hjemmekontor er det samme som gjemmekontor. Jeg tror det reduserer stress og når du reduserer stress, så produserer du bedre. Det er selvfølgelig slik at noen få ødelegger for mange, men da trenger de kanskje ikke være ansatt. Kanskje de ikke er på riktig sted, men de kan være kjempegode til andre ting.

Hehe… jeg tror dette endte opp med å bli en kampsak for mer hjemmekontor og fleksitid.

 

Setter pris på om du subscriber til min Youtube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UC5rrq8jAkkQeGnnQdJXoP4w

Inspirasjonskilder:
Martin Luther King Jr. – I have a dream
Jobben
Skolen

DU MÅ STREKKE DEG FOR Å (OPP)LEVE

På Facebook er det mange feriebilder av spreke folk som går i fjellheimen. Det er fint vær og de ser lykkelig ut, men er de egentlig det? På toppen av fjellet viser de bilder av elegante hopp eller en sterk kropp som strekker armene opp mot himmels. Og ingen ser slitene ut, er det ikke så slitsomt?

Besseggen er en av Norges mest populære fjellturer og det går ca. 60 000 mennesker der hvert år. På nettsiden står det at de fleste klarer turen fint. Da kan vel du og jeg også klare den. Det står at det blir litt klyving, men det høres ikke så ille ut. Har du gått den? Vurderer du å gå den?

Jeg gir alltid mannen min en opplevelse i julegave. Ofte bestiller jeg en partur, men denne gangen var det beste ved gaven at barna våre ville bli med «frivillig» til Besseggen. Veldig billig gave å gi, spesielt når vi har felles økonomi (da blir det halv pris). På selve julaften består gaven bare av et ark hvor det står hva som skjer og dato. Dato er viktig for da ser det ut som om turen er booket. Vi skal bruke tre dager på en dagsopplevelse. De to andre benyttes til planlegging, pakking, kjøring, stressing og overnatting. Er det verdt det? Må du strekke deg for å leve og oppleve?

Dagen har kommet, jeg har sovet dårlig og for første gang på lenge så klarer jeg ikke å bæsje om morgningen. Dette er nå hovedfokus, da det er noe dritt å gjøre det i fjellheimen (det er faktisk en del folk der). Jeg gruer meg plutselig. Vil ryggen og kneet holde hele turen? De andre gruer seg til å måtte vente på meg, fordi jeg er det svakeste leddet. De er bekymret for at vi skal bruke mer enn 7 timer. Vi lurer på om dette er en gave vi kommer til å få glede av eller om det blir SPA til neste jul.

BESSEGGEN VAR HELT FOR JÆVLIG. Det var langt, det var tungt, det var farlig og det var vondt. Jeg kan ikke forstå at det er så mange mennesker som klarer denne turen. Jeg var livredd på det bratteste partiet; jeg kunne faktisk dødd hvis jeg mistet grepet. Jeg vurderte å slippe taket, men det ble liksom litt for dumt og kanskje litt vondt. På veien ned var kroppen stiv som en stokk og hvert skritt var et steg nærmer en simuleringen av et hjerteinfarkt for å kunne bli hentet i helikopter.

Men angrer jeg? Nei, det er herlig å ha klart det. Anbefaler jeg det? Nei, det er for tungt og farlig. Skal jeg gå Galdhøpiggen? Bare hvis kroppen kan forynges (Jeg har lest i A-magasinet at dette er mulig). Det er ikke meningen å skremme deg til å dropp turen til Besseggen. Jeg vil bare at du skal vite hva du begir deg ut på. Man får jo barn selv om man vet at det er vondt å føde. Med turen har jeg skjønt at man må pakke, kjøre og streve litt for å få livslange og minneverdige opplevelser. Men man må ikke gå opp et fjell.

Vi tok båten fra Gjendesheim til Memurubu. Turen tok 7 timer og 10 minutter for mannen min og meg. Ungdommene fikk lov til å gå i forveien da det var 4km igjen. De ventet på oss i over en time.

Setter pris på om du subscriber til min Youtube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UC5rrq8jAkkQeGnnQdJXoP4w

Inspirasjonskilde:
https://www.nasjonalparkriket.no/se-og-gjore/besseggen?gclid=CjwKCAjwm4rqBRBUEiwAwaWjjEWAoKeJnPhRwOKMkEm4KTlqofStB8rOmQtpB3Bh4tuy2ewYtKqTjxoCcQwQAvD_BwE

FESTER DU FORTSATT

I ungdommen festet de fleste av oss, men har du klart å holde det vedlike. Har du det fortsatt moro med alkohol og dans til langt på natt? Eller er det ikke noe gøy lenger? Eller er du som meg som syntes det er veldig gøy, men har sluttet fordi du er sliten i en hel uke etterpå.

Det som er herlig med en fest er de gode, dype samtalene man får. Det er deilig å kjenne at et vennskap blir sterkere fordi du deler ting som du ellers ikke ville delt i edru tilstand. Det å klemme og danse med ei venninne mens vi har latterkrampe fordi begge har drukket for mye Mojito på vorspiel. En annen forteller hvordan hun sliter i ekteskapet, hvorpå jeg kommer med noe som jeg anser som gode råd. Neste gang vi møtes i edru tilstand, så kan vi fortsette på samtalen vi hadde i fylla. Vi har dannet et bånd, vi har blitt bedre venninner og vi har skapt fells minner. Da er det verdt å være litt trøtt og sliten dagen derpå og kanskje en dag til. Men hva hvis du er sliten i en hel uke etterpå, er det da verdt det?

I minimum en hel uke etter fest er jeg kjempetrøtt, hver eneste dag er en kamp for å gjennomføre. Jeg tar dårlige valg og kaller meg selv depressiv (jeg vet at dette er en fornærmelse for de som virkelig er depressiv, men det er slik det føles). Jeg får en sterk dragning mot sjokolade, potetgull og Netflix, det nytter ikke å kjempe imot. Det blir ikke noe trening den uken og siden døgnet har blitt snudd så sover jeg dårligere.

På forrige fest var jeg oppe til kl.03:00, og under festens gang drakk jeg mye vann og nippet beskjedent til glasset. Jeg prøver å skjule at jeg nesten ikke drikker, for å ikke bli en party pooper. Jeg har en frykt for at folk skal syntes jeg er kjedelig og uinteressang. Jeg misunner de som kan feste flere ganger i måneden selv om de har tre, fire unger å følge opp uken etter. Det verste er at de ser friske, glade, flinke, energiske og fornøyde ut. De må nok ha en veldig bra tarmflora.

Det er for ille at man skal føle drikkepress i en alder av 46 år, det kan ikke være lett for ungdommer å stå imot. Jeg har tatt et valg om å nesten ikke drikke eller feste lenger, for det koster for mye. Jeg har sagt fra meg det herlige båndet jeg kunne fått med ei venninne. Harde prioriteringer som må tas, man kan ikke få alt man ønsker seg her i livet. Men jeg har funnet noen herlige damer som er litt i samme gate som meg, som liker å få søvnen sin og som blir dårlig av alkohol. De har antagelig litt svak tarm som meg. Vi har fine samtaler og jeg håper at vi lager dype bånd over tid.

Det var en strek i regningen at jeg klart å bestille fly til Rhodos hvor vi kom frem kl. 03:00 på natten. Men til min store overraskelse så har energien vært tipp topp i flere dager. Pluss at jeg har klart å trener to ganger om dagen i mange dager. Kan det være balanse oljen, tarm pulveret, placebo, varmen eller at jeg rett og slett har ferie som gjør at dette har gått helt fint. Nå er det bare å kjøre på som jeg pleier når jeg får energi, klampen i bånn. Neida, jeg skal prøve og ikke overdrive, for da går det gæli.

 

DIN PERSONLIGHETSTYPE AVGJØR DINE BEKYMRINGER

Vi vet at bekymringer som oftest er bortkastet energi, men likevel er det veldig vanskelig å kvitte seg med de. Finnes det likevel verktøy som kan lette litt på trykket? I følge personlighetsverktøyet «Enneagrammet», så bekymrer forskjellige mennesketyper seg for forskjellige ting. Hvilken type er du?hva er dine bekymringer? Test deg selv da vel, se link nedenfor.

Kan man med en slik bevisstgjøring lage noen leveregler for å få det bedre? Som et eksempel, så er mennesketypen «Hjelperen» bekymret for ikke å bli elsket. De har et ubevisste handlingsmønster som å hjelpe andre mennesker for å bli elsket. En behjelpelig leveregel for dette kan være å sette klare grenser for hvor mye de har lyst til å hjelpe, og kjøre positivt selvsnakk;-)

Min mennesketype er «Eventyreren» som har helse som sin største bekymringen. Det ikke er rart at jeg har vært livredd siden 2014, da jeg følte at jeg ikke fikk nok luft inn i lungene. Jeg sier følte, fordi jeg har blitt sjekket fra topp til tå og er frisk som en fisk, antagelig bare psykisk syk. Men jeg har også noen vondter, som det er best for alle at jeg «fikser». For når jeg har vondt et sted, så sørger jeg for at alle i mine omgivelser vet om det. Helseproblemer er verre enn å ikke bli elsket i mine øyne, “THIS IS TO BE OR NOT TO BE”.

Det er beundringsverdig at folk klarer å være lykkelig selv med dårlig helse. Er de sterke i psyken eller er de rett og slett en annen mennesketype enn meg. Det skal sies at hvis man ikke har noe valg, så må man bare gjøre det beste ut av det. Aksept er et steg på veien for et bedre liv, men jeg har ikke akseptert enda. Jeg har lett og lett etter løsninger, jeg spiser nesten ikke gluten, jeg drikker nesten ikke melk, jeg prøver å holde meg unna sukker og jeg spiser vitaminer og alger til meget høye utgifter. Helsen har blitt bedre underveis, men jeg har et lite stykke igjen. Nå for tiden er det balanseolje, tarmpulver og vitaminpulver som skal redde live mitt.

Ei venninne spør meg ofte «Hvordan går det med helsen din Grethe», «jo, nå skal du høre: jeg har vondt i kneet, ryggen, også i helene på grunn av Plantar fascitt , nå har jeg fillern meg fått Grover dermatitis utslett som kun gamle menn over 50 får, og er det ikke rart for i fjor hadde jeg Skarlagensfeber som er en barnesykdom…..». Så avbryter hun meg å sier «Du må slutte å prate om alle problemene dine Grethe, du høres ut som en 80 åring og det blir veldig kjedelig for andre å høre på». «MEN DU SPURTE JO HVORDAN DET GIKK MED HELSEN MIN, SÅ IKKE SPØR DA HVIS DU IKKE VIL HA ET SVAR». Jeg sa ikke det altså, det tenkte jeg bare. Men hva skal jeg si da? «Jo, takk som spør, tipp topp tommel opp, jeg har det kjempefint». Når det eneste jeg fokuserer på er mine vondter. Men det er kanskje her problemet ligger. Jeg må skifte fokus til alt jeg faktisk kan og klarer, jeg er faktisk ganske heldig her i livet.

Det kan være lurt å være løsningsorientert på livets vei. Min løsning på kort sikt er at jeg har booket ferie på Rhodos hvor det er vanngymnastikk og 5 bassenger hvor et at de har 6 svømmebaner. Vanngymnastikk er noe de fleste av oss kan klare, men er det gammalmanns trim? har det lavstatus? er det for lite tilbud på dette i Norge? Tenk om vanngymnastikk kunne blitt kult og veldig tilgjengelig for folk. Instruktøren på Rhodos fikk meg til å føle meg riktig så kul, nesten som i gamledager når jeg ruulet på dansegulvet.

Uansett hvilke mennesketype du er, så bør du holde deg i bevegelse for å unngå flere kroppslige problemer. Men det gjelder å velge riktig trening for riktig vondter, lykke til på ferden.

 

Enneagramm test: http://www.enneagraminstitute.com/test_Battery.asp#RHETISampler.
Testen heter «The free RHETI sampler» og tar ca 10 min.
For mer info se også https://iea-norge.no/enneagrammet/

Inspirasjonskilde:
Kjernekraft Kurs & Coaching – http://kjernekraft.com

PASSER DU INN I FAMILIENS FERIELYKKE

De fire viktigste ukene i året er NÅ. Sommerferien hvor du kan sove lenge, reise til et vakkert sted, bade ved de vakreste strender, gå opp de høyeste fjell, dykke i de dypeste hav, spise den herligst mat, gå i sjarmerende gater og shoppe fine klær. Men vil resten av familien det samme som deg? Passer du inn i din egen families ferielykke? Ønsker dere samme tempo? ønske dere å være sammen hele tiden eller trenger dere noen pauser fra hverandre? Skal man velge ferie på barnas premisser, foreldrenes premisser eller kompromisse slik at kanskje ingen blir fornøyd?

I vår familiesetting så skiller mine lyster seg litt ut fra resten av familien. Selv om jeg er lav på energi, så er det likevel jeg som er mest rastløs og har mest behov for å finne på ting. De andre er ganske fornøyd når de har fått sin løpetur og kan lese en bok eller se på skjerm. Men min kropp tåler ikke løping, så da må jeg finne min egen aktivitet og det blir fort ensomt å gå tur alene eller kjøre yoga med youtube på dårlig nett. Jeg er veldig selskapssyk, så hvis noe skal gjøres så vil jeg ha med flokken min.

Familien min liker ikke saltvann og sand, de syntes det er ekkelt fordi saltet og sanden klebrer seg fast på deres følsomme hud. Det blir tre mot en, men OK, jeg ser en liten fordel med å droppe stranden for de fine sandkornene setter seg fast i sprekker på helene mine og det blir ekstremt stygt (dette har jeg et håp om at Balanse oljen kan fikse for meg, jeg har hørt rykter om den har gjort det for ei mye eldre dame enn meg).

Familien min liker heller ikke å gå i de koselige butikkene i gamlebyen. Der er vi kun for å spise middag, og vi må ta raskeste vei til den første restauranten vi ser. Jeg blir litt snurt for jeg har lyst til å shoppe underveis, men de sier “du kan jo dra alene en annen dag”. Men det går ikke, for da føler jeg meg ensom. I-lands problematikken står høyt i kurs, stakkars meg , men litt frustrert er det vel lov å bli?

Slappe av ved bassengkanten med en bok går bra, men jeg blir stresset hvis barna ligger inne på hotellet og ser på skjerm. Men i år har jeg bestemt meg for at jeg ikke orker å bruke energi hver eneste dag på å få flokken med på mine lyster. Så i år har jeg booket oss inn på et treningssenter i Rhodos hvor alt ligger til rette for at mor kan bli underholdt av en kjekk instruktør i styrke, yoga, Aqua gym o.l. Da føler jeg meg antagelig ikke ensom, og er jeg heldig så blir kanskje flokken med på treningstimene.

Så vi får se hvordan det går med 2 av de 4 viktigste ukene i året på Rhodos treningssenter. Blir hele familien fornøyd? Merker jeg er litt nervøs, for nå har ryggen begynt å kødde med meg.

Har du noen lignende utfordringer? skriv gjerne en kommentar om din situasjon, det blir hyggelig å lese om:-)

AMBISJONER STRESSER

Det du gjør skaper eller spiser din energi, da er det viktig å gjør mest av ting som du liker i livet ditt. Men hvem har tid og mulighet til det?
Vi blir jo styrt av økonomi, jobb og hensyn til familien.
En coach sa til meg:
«Du vil ikke få det bedre med å gjøre noe annet i livet, som f.eks. å bytte jobb e.l, for du blir uansett lei rutiner som hverdagene består av. En løsning kan være å gjøre noe med måten du ser verden på, finne og føle det fine der du er.  Se på oppgavene dine med ro og interesse, se deg rundt, åpne opp for verden og ta den inn. Kos deg med at du har mye erfaring i livet og at du kan gjøre oppgavene dine på halvparten av tiden sammenlignet med det du gjorde før. Når du er i 40 årene så er det viktig for kroppen og ikke stresse. Lev som en katt, slapp av, strekk deg, beveg kroppen når den har lyst, ikke fordi du føler at du må».

Så nå prøver jeg å leve som en katt på jobben.

Jeg har levd et helt liv uten ambisjoner t.o.m mine foreldre hadde ingen ambisjoner for meg, jeg tror ikke de hadde troen på at jeg skulle få til noe som helst. Og det har vært KJEMPEDEILIG. Livet har liksom hatt en fin flyt og jeg har tenkt,  det der vil jeg gjøre for det ser gøy ut. Men siden jeg er litt treg i reaksjonen, så er det først i 40 årene at jeg har fått ambisjoner. Det føles litt for sent, for nå skal jeg jo snart dø. Whats the point of that? Med døden og forfallet hengende over meg, så er det fryktelig stressende å ha ambisjoner. Men som en katt, så skal jeg prøve å bare kose meg på veien, Go with the flow.
Må jeg få til noe da? jeg har jo alt jeg trenger. Kanskje jeg bare skal nyte veien. Jeg klarte å nyte og oppnå ganske mye før jeg ble 40, da må det vel fungere nå også. Som Siw Stenbrenden sier «hvis du får nok hvile, så får du masse energi til å gjøre ting du liker og da blir du automatisk produktiv» (håper jeg siterer henne riktig, det i hvert fall slik jeg forstår henne).

Jeg har tatt et valg for familien i år, om å ta ferie i Rhodos på et trenings kompleks.
Så får vi se hvor mye katten har lyst til å leke. Forholdene ligger i hvert fall til rette.

God sommerklem fra meg til deg.

Inspirasjonskilder:
https://trinegrung.no/
https://www.siwstenbrenden.no/
Coachen min

HVILKET SPRÅK SNAKKER KROPPEN DIN

Hadde kroppen snakket norsk, så hadde livet vært mye enklere.
Kroppen sier ting på en utrolig teite måte, som ved å få: utslett, kortpustethet, poser under øynene, energimangel, tap av  livsglede, vond ryggen/nakken/føtter etc….
Oooops, dette ble visst en oppramsing av mine plager.

Trening gir deg energi, men hvor mye skal du pushe deg selv når du er på vei til å møte veggen eller har krasjet i den. Kanskje et utdrag av en samtale med min lege kan være en lærerik påminnelse:

Legen: Sier hjernen din at du skal trene i dag?
Jeg: JA, den sier at jeg burde det ja.
Legen: Hva sier kroppen din?
Jeg: Den sier at jeg ikke burde trene.
Legen: Hvem skal du høre på?
Jeg: ææææ….Kroppen?
Legen: Riktig, i dag skal du ikke trene fordi kroppen din sier NEI.
Jeg: Hva om den alltid sier nei?
Legen: Det kommer ikke til å skje for kroppen liker og lengter etter å bevege seg, den dagen den sier at den vil bevege seg så hører du på det. Men først må du bygge kroppen med riktig pleie som kosthold, søvn, hvile og jobbe med din mentale helse.

Altså: LYTTE TIL KROPPENS SIGNALER.

Selv om jeg vet dette så er det nesten umulig å ikke plage meg selv med BURDE tankegang.
Jeg burde egentlig trene litt, minimum burde jeg gå en tur, i hvert fall ta litt styrke hjemme i stua…. Mannen min vil nok si at jeg er veldig flink til å lytte til kroppens signaler, nesten så god at jeg kan gå under kategorien hypokonder. Men han skulle bare visst hva jeg sliter med. Stakkars meg, jeg har det sikkert vondest i hele verden….;-)

Ref video: Det var ikke pistolskudd, det var en gammal Volvo som slet med helsa.

Jeg trosset kroppenssignaler litt med følgende øvelser (så på TV samtidig):
3*15 situps
3*12 push up
3*15 knebøy
Ryggøvelser, diagonal

Inspirasjonskilder:
https://trinegrung.no/
https://www.siwstenbrenden.no/
Legen min

LYSTEN KOMMER NÅR INFLAMASJONEN I KROPPEN ER BORTE

Lytter du til kroppens signaler eller tenker du at vondt skal vondt fordrives.

Jeg har en russisk venninne som sier «Har du vondt så bør du likevel trene, for hvis du ikke trener så får du en ny vondt et annet sted». Dette er et veldig vanskelig råd å følge for en som er mester til å lytte til kroppens signaler. Men jeg lytter jo av en grunn, jeg har gang på gang fått mer vondt når jeg ikke lytter. Men vi har bare et godt alternativ og det er å høre på min venninne og SNU FOKUS OG FINNE LØSNINGER.

Det finnes mange vondt-vennlige treningsmåter, men det er sååååååå tiltak å oppsøke og innføre nye vaner. Jeg har allerede en kortreist treningsform hjemme i stua for å komme et skritt nærmere manifestlivet mitt (sunn, sprek og sterk kropp). Det er en «Waterrower» maskin som tar liten plass når den ikke er i bruk og lager en koselig vann-skvulpe lyd når den er i bruk. Den kan settes på høykant inntil veggen som en dekorativ statuett. Jeg tror den kan gjøre underverker fordi du benytter 84 % av kroppens muskelmasse. Selv en vond rygg og vondt kne har ikke vært noe problem, men som vanlig må jeg ikke bli for ivrig da går det gæli. Om sommeren setter jeg den ut på verandaen (hehe, har bare gjort det to ganger). Nå høres det ut som jeg ror mye, men det gjør jeg ikke. Den fungerer mest som en statuett. Lysten kommer «når» energien finnes og inflammasjonen i kroppen er «borte», det håper jeg Balanse oljen kan hjelpe med og at underverker kan skje.

Er A-mennesker mer glad i livet

Jeg tror A-mennesker våkner opp om morningen mye gladere og mer motivert til å møte dagen enn B-mennesker. Som B-menneske så er du ikke glad og motivert før på kvelden, men da må du legge deg for å klare å stå opp til jobb dagen etter.

Jeg er et B-menneske tvunget inn et A liv og føler meg ikke utvilt, glad, energisk eller motivert for å møte dagen. Kan noe så simpelt som en morgen rutine gjøre en forskjell. Når jeg tenker meg om så er jeg kanskje et C-menneske, for jeg er trøtt både om morgenen og kvelden og gjennom dagen.

I videoen ser du demo av en morgen rutine som skal gjøre underverker.
Beklager trøttheten og tregheten jeg utstråler.
Dette er også første dagen jeg tar Balanse olje:

Inspirasjonskilder:
https://trinegrung.no/
https://www.siwstenbrenden.no/

HVA MANGLER DU I LIVET DITT NÅ

Det å skrive et manifest kan være bra for bevisstheten rundt hva du ønsker ut av livet ditt. Det viser seg etter flere uker med manifestskriving at jeg først og fremst er på jakt etter energi. Har du energi så kan du mestre «alt» som kommer mot/til deg. Et manifest bør skrives i nå tid, skriv det som at du allerede har oppnådd det du skriver om. Manifestet formuleres litt forskjellig hver dag etter hva du er opptatt av den dagen. Det som gjentar seg i mine daglige manifest er følgende:

Jeg våkner opp utvilt, glad og motivert til å møte dagen. Jeg har masse energi til å gjennomføre dagens oppgaver. Jeg har en sunn, sprek og sterk kropp.
Jeg har en fleksibel hverdag hvor jeg styrer det meste av hva som skal gjøres og når ting skal gjøres. Jeg har god økonomi og bruker store deler av tiden min som skuespiller, podcaster og foredragsholder
Familien min er også glade og fornøyde, vi har det fint sammen.

Det å skrive et slikt manifest øker bevisstheten om hva som er viktig for deg, valgene du tar vil da automatisk reflektere og strekke seg mot det du ønsker. Nå har dagens valg ført meg til å takke ja til å ta Balanse olje. Det er Trine Grung som har presentert meg for denne oljen, hun er også veldig opptatt av å ta riktige valg hver dag for å øke energien. Jeg håper at Balanse oljen kan føre meg ett skritt nærmere et liv som ligner på manifestet mitt, et live med energi og glede.

Manifest-tipset har jeg fått av Gestaltterapeut Siw Stenbrenden. Kanskje det kan være noe for deg også:-)

Fått Balanse olje i posten, se video:

Mine Inspirasjons referanser:
https://trinegrung.no/
https://www.siwstenbrenden.no/