Hvordan går det med deg etter ferien? Takler du første uken med glans? Min kollega bruker ordet innsatt istedenfor ansatt, da han mener at jobben er et moderne fengsel. Og det er jo mange av oss som er lenket til en stol foran en PC i seks til åtte timer hver dag, eller er i møter hvor vi sitter på en stol og ser på en felles storskjerm.
Det starter alltid på samme måte hvert år. Jeg er godt utvilt etter fire uker ferie, men natt til første arbeidsdag så sover jeg nesten ingenting. Selv om jeg har lagt meg kl. 23.00 hver dag i ferien. Det er hjernen! Den begynner å forberede seg til det som skal komme. Enda jeg vet at den første uken kommer til å være rolig og at jeg kan øke arbeidsmengden gradvis. Likevel får jeg ikke sove pga. tankekjør. Gruer jeg meg? Og hva er det eventuelt å grue seg til? Hvis du vet at du kommer til å møte mye mas og styr så er det noe å grue seg til. Men for min del så har jeg full kontroll og flere uker å løse oppgavene mine på. Blir jeg megasliten så har vi et hvilerom på jobben, men det er som regel opptatt fra kl. 09:00 om morningen. Men jeg har utsikt fra kontorpulten til hvilerommet, slik at jeg kan klare å kapre det i en krisesituasjon.
Min skuespillerlærerinne spurte meg «Hva er din drøm her i livet». Jeg sa «å bli en skuespiller». «Nei, det er det ikke» sa hun «det sitter ikke dypt nok i kroppen din, det må være noe annet. Lukk øynene dine, snurr deg rundt og fortell meg hva du ser». Jeg lukker øynene og trenger ikke snurre rundt, for jeg ser noe med en gang. Det føles dumt. «Jeg ser havet, jeg ser solen». Hva slags tulledrøm er det tenker jeg. Hun sier «Det sitter i kroppen din, det er din drøm. Det er ikke rart at du vil ut i naturen å føle gleden og friheten den gir. Alle mennesker trenger det, det er et av basisbehovene våre».
Tårene begynner å trille. De triller også når jeg skriver dette innlegget, fordi det er så viktig for meg. Hver dag sitter jeg åtte timer på en stol, når basisbehovet til et menneske er å være ute i naturen. Jeg er ikke et typisk naturmenneske, jeg er ingen jeger, jeg liker bare å få luft, luft til å leve, luft til å puste. Jeg kan selvfølgelig gjøre dette etter jeg har jobbet, handlet, laget middag og tatt en halvtime på øyet. Men da er det ikke så mye sol, varme og energi igjen til føle glede over turen. Turen blir en plikt for å bevare helsen og det er tungt å motivere seg til den.
Hvordan kan jeg få disse basisbehovene dekket i dagens samfunn?
- La min mann betale gildet slik at jeg kan være hjemmeværende.
Jeg er redd for å falle av den økonomisk karusellen, tenk om min mann velger å forlate meg for ei ung vakker kvinne (han er tross alt mye sprekere og vakrere enn meg). - Starte egen bedrift slik at jeg kan styre min egen arbeidstid
Krever ikke det enda mer tid foran PC og hva kan jeg bidra med som samfunnet ønsker å kjøpe blir da spørsmålet. - Ta en spasertur i lunsjen på jobb
Her ligger min redning. Det er faktisk denne lufteturen jeg klamrer meg til uansett vær. Jeg prøver i tillegg å komme ut en tur etter jobb, og i videoen nedenfor ser du hvordan denne prosessen er.
Jeg har en drøm om et samfunn hvor vi slipper å sitte på en stol fra vi er 6 til 67 år.
Jeg har en drøm om å at vi kan bruke vår energi til bevegelse midt på dagen i moder natur, hvis vi ønsker det.
Jeg har en drøm om at både A og B mennesker skal kunne fungere i dagens samfunn.
Jeg har en drøm om at vi kan styre tiden og energien vår mye mer enn vi gjør i dag.
HALLELUJAH, GOD SAVE THE WORLD.
Jeg tror samfunnet sakte men sikkert blir drept av stolen og skjermen (eller miljøgifter).
Det rare er at jeg på tross av alt dette merker i slutten av ferien at jeg gleder meg til å komme i gang. Jeg har en drivkraft og en lyst til å utrette noe. Ikke vet jeg hva det er, men jeg vet at det ikke er å sitte på stol og se på skjerm.
Vi mennesker har en drivkraft til å benytte vår kompetanse, kunne gjøre en forskjell, gjøre det vi er god på og bidra til felleskapet. Jeg tror vi ville gjort det bedre hvis vi kunne styre hverdagen mer selv. Jeg tror ikke hjemmekontor er det samme som gjemmekontor. Jeg tror det reduserer stress og når du reduserer stress, så produserer du bedre. Det er selvfølgelig slik at noen få ødelegger for mange, men da trenger de kanskje ikke være ansatt. Kanskje de ikke er på riktig sted, men de kan være kjempegode til andre ting.
Hehe… jeg tror dette endte opp med å bli en kampsak for mer hjemmekontor og fleksitid.
Setter pris på om du subscriber til min Youtube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UC5rrq8jAkkQeGnnQdJXoP4w
Inspirasjonskilder:
Martin Luther King Jr. – I have a dream
Jobben
Skolen