DU MÅ STREKKE DEG FOR Å (OPP)LEVE

På Facebook er det mange feriebilder av spreke folk som går i fjellheimen. Det er fint vær og de ser lykkelig ut, men er de egentlig det? På toppen av fjellet viser de bilder av elegante hopp eller en sterk kropp som strekker armene opp mot himmels. Og ingen ser slitene ut, er det ikke så slitsomt?

Besseggen er en av Norges mest populære fjellturer og det går ca. 60 000 mennesker der hvert år. På nettsiden står det at de fleste klarer turen fint. Da kan vel du og jeg også klare den. Det står at det blir litt klyving, men det høres ikke så ille ut. Har du gått den? Vurderer du å gå den?

Jeg gir alltid mannen min en opplevelse i julegave. Ofte bestiller jeg en partur, men denne gangen var det beste ved gaven at barna våre ville bli med «frivillig» til Besseggen. Veldig billig gave å gi, spesielt når vi har felles økonomi (da blir det halv pris). På selve julaften består gaven bare av et ark hvor det står hva som skjer og dato. Dato er viktig for da ser det ut som om turen er booket. Vi skal bruke tre dager på en dagsopplevelse. De to andre benyttes til planlegging, pakking, kjøring, stressing og overnatting. Er det verdt det? Må du strekke deg for å leve og oppleve?

Dagen har kommet, jeg har sovet dårlig og for første gang på lenge så klarer jeg ikke å bæsje om morgningen. Dette er nå hovedfokus, da det er noe dritt å gjøre det i fjellheimen (det er faktisk en del folk der). Jeg gruer meg plutselig. Vil ryggen og kneet holde hele turen? De andre gruer seg til å måtte vente på meg, fordi jeg er det svakeste leddet. De er bekymret for at vi skal bruke mer enn 7 timer. Vi lurer på om dette er en gave vi kommer til å få glede av eller om det blir SPA til neste jul.

BESSEGGEN VAR HELT FOR JÆVLIG. Det var langt, det var tungt, det var farlig og det var vondt. Jeg kan ikke forstå at det er så mange mennesker som klarer denne turen. Jeg var livredd på det bratteste partiet; jeg kunne faktisk dødd hvis jeg mistet grepet. Jeg vurderte å slippe taket, men det ble liksom litt for dumt og kanskje litt vondt. På veien ned var kroppen stiv som en stokk og hvert skritt var et steg nærmer en simuleringen av et hjerteinfarkt for å kunne bli hentet i helikopter.

Men angrer jeg? Nei, det er herlig å ha klart det. Anbefaler jeg det? Nei, det er for tungt og farlig. Skal jeg gå Galdhøpiggen? Bare hvis kroppen kan forynges (Jeg har lest i A-magasinet at dette er mulig). Det er ikke meningen å skremme deg til å dropp turen til Besseggen. Jeg vil bare at du skal vite hva du begir deg ut på. Man får jo barn selv om man vet at det er vondt å føde. Med turen har jeg skjønt at man må pakke, kjøre og streve litt for å få livslange og minneverdige opplevelser. Men man må ikke gå opp et fjell.

Vi tok båten fra Gjendesheim til Memurubu. Turen tok 7 timer og 10 minutter for mannen min og meg. Ungdommene fikk lov til å gå i forveien da det var 4km igjen. De ventet på oss i over en time.

Setter pris på om du subscriber til min Youtube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UC5rrq8jAkkQeGnnQdJXoP4w

Inspirasjonskilde:
https://www.nasjonalparkriket.no/se-og-gjore/besseggen?gclid=CjwKCAjwm4rqBRBUEiwAwaWjjEWAoKeJnPhRwOKMkEm4KTlqofStB8rOmQtpB3Bh4tuy2ewYtKqTjxoCcQwQAvD_BwE

Kommenter gjerne!