De fire viktigste ukene i året er NÅ. Sommerferien hvor du kan sove lenge, reise til et vakkert sted, bade ved de vakreste strender, gå opp de høyeste fjell, dykke i de dypeste hav, spise den herligst mat, gå i sjarmerende gater og shoppe fine klær. Men vil resten av familien det samme som deg? Passer du inn i din egen families ferielykke? Ønsker dere samme tempo? ønske dere å være sammen hele tiden eller trenger dere noen pauser fra hverandre? Skal man velge ferie på barnas premisser, foreldrenes premisser eller kompromisse slik at kanskje ingen blir fornøyd?
I vår familiesetting så skiller mine lyster seg litt ut fra resten av familien. Selv om jeg er lav på energi, så er det likevel jeg som er mest rastløs og har mest behov for å finne på ting. De andre er ganske fornøyd når de har fått sin løpetur og kan lese en bok eller se på skjerm. Men min kropp tåler ikke løping, så da må jeg finne min egen aktivitet og det blir fort ensomt å gå tur alene eller kjøre yoga med youtube på dårlig nett. Jeg er veldig selskapssyk, så hvis noe skal gjøres så vil jeg ha med flokken min.
Familien min liker ikke saltvann og sand, de syntes det er ekkelt fordi saltet og sanden klebrer seg fast på deres følsomme hud. Det blir tre mot en, men OK, jeg ser en liten fordel med å droppe stranden for de fine sandkornene setter seg fast i sprekker på helene mine og det blir ekstremt stygt (dette har jeg et håp om at Balanse oljen kan fikse for meg, jeg har hørt rykter om den har gjort det for ei mye eldre dame enn meg).
Familien min liker heller ikke å gå i de koselige butikkene i gamlebyen. Der er vi kun for å spise middag, og vi må ta raskeste vei til den første restauranten vi ser. Jeg blir litt snurt for jeg har lyst til å shoppe underveis, men de sier “du kan jo dra alene en annen dag”. Men det går ikke, for da føler jeg meg ensom. I-lands problematikken står høyt i kurs, stakkars meg , men litt frustrert er det vel lov å bli?
Slappe av ved bassengkanten med en bok går bra, men jeg blir stresset hvis barna ligger inne på hotellet og ser på skjerm. Men i år har jeg bestemt meg for at jeg ikke orker å bruke energi hver eneste dag på å få flokken med på mine lyster. Så i år har jeg booket oss inn på et treningssenter i Rhodos hvor alt ligger til rette for at mor kan bli underholdt av en kjekk instruktør i styrke, yoga, Aqua gym o.l. Da føler jeg meg antagelig ikke ensom, og er jeg heldig så blir kanskje flokken med på treningstimene.
Så vi får se hvordan det går med 2 av de 4 viktigste ukene i året på Rhodos treningssenter. Blir hele familien fornøyd? Merker jeg er litt nervøs, for nå har ryggen begynt å kødde med meg.
Har du noen lignende utfordringer? skriv gjerne en kommentar om din situasjon, det blir hyggelig å lese om:-)